De siste årene har kontorer raskt blitt innredet med sitte-stå-pulter og andre produkter slik at folk kan jobbe sunt.
På grunn av korona har mange blitt tvunget til å jobbe hjemmefra. Å jobbe hjemmefra har sine fordeler og ulemper.
Våren 2020 ble det gjennomført en undersøkelse blant over hundre hjemmearbeidende.
Denne tilfeldige gruppen hjemmearbeidere ble spurt om fordeler og ulemper ved å jobbe hjemmefra.
De ble spurt om arbeidsplassens utforming, forekomst av arbeidsrelaterte klager, produktivitet og pauseatferd.
Dette innebar alltid en sammenligning mellom å jobbe hjemmefra og å jobbe på kontoret.
Både fordeler og ulemper ved å jobbe hjemmefra.
Å jobbe hjemmefra gir flere fordeler.
Undersøkelsen viste at respondentene ser på den ikke-eksisterende reisetiden som den største fordelen med å jobbe hjemmefra.
De opplever også mer fleksibilitet og frihet til å organisere arbeidsdagen.
Mange respondenter opplever mer fred og ro hjemme og mindre distraksjoner (spesielt fra kolleger).
Til slutt sa de at de følte seg tryggere hjemme på grunn av koronaviruset.
Dessverre er det imidlertid også ulemper ved å jobbe hjemmefra.
Studien viser at mange respondenter blir distrahert hjemme i løpet av arbeidsdagen (spesielt de med barn).
De ser også en ulempe ved at det blir færre sosiale kontakter med kolleger.
Å diskutere ansikt til ansikt eller være sammen i en pause er ikke et alternativ for øyeblikket.
Til slutt er en stor ulempe at arbeidsplassen hjemme ikke er ergonomisk utformet.
Mer enn 40 prosent er mer produktive hjemme.
Mer enn 40 prosent av de spurte sa at de var mer produktive hjemme enn på kontoret, mens 27 prosent sa at de var mer produktive på kontoret.
Resten av respondentene følte ingen forskjell i det hele tatt.
Mer fleksibilitet og frihet hjemme, men færre pauser.
De fleste respondentene sa at de opplevde mer fleksibilitet og frihet hjemme.
Undersøkelsen viste imidlertid at folk i gjennomsnitt tar færre pauser hjemme i løpet av arbeidsdagen enn på kontoret.
Både på kontoret og hjemme er det kun 50 prosent som tar matpause.
Ansatte tar også få mikropauser. Det er de korte vitale pausene (mikro-pausene) som skal til for å holde kroppens blodstrøm i gang.
Dette gjelder både hjemme og på kontoret.
Bare 5 prosent av de spurte tar en kort pause hvert 10. minutt for å endre holdning et øyeblikk.
Flere fysiske problemer hjemme.
Mer enn 24 prosent av de spurte sa at de hadde jevnlig til alltid arbeidsrelatert fysisk ubehag hjemme: i nakke, skuldre, rygg, armer, håndledd, hender eller hadde hodepine.
På kontoret er dette under 9 prosent! Gruppen hjemmearbeidende uten klager er kun 20 prosent.
Fortsatt lite oppmerksomhet til ergonomi på hjemmearbeidsplassen.
På spørsmål om ergonomiske møbler og produkter hjemme, var det bare 3,5 prosent av respondentene som hadde skjermen i øyehøyde.
Dette betyr at nesten alle holder hodet i en unaturlig stilling når de jobber hjemme.
Å konstant se ned kan være svært belastende for nakken og kan forårsake nakkesmerter eller hodepine.
De fleste respondentene antydet at kontorarbeidsplassen er bedre rustet enn hjemmearbeidsplassen.
For eksempel har mindre enn 50 % en justerbar kontorstol hjemme, mens nesten 85 % har en god stol på kontoret.
Som svar på spørsmålet "Hva mangler for å kunne jobbe skikkelig (ergonomisk) hjemme?" de fleste respondentene sa at de ønsket ergonomiske møbler for hjemmearbeid.
Mange respondenter ser også på en skjermstige (for eksempel et stativ for bærbar PC) som et nødvendig tillegg til hjemmearbeidsplassen.
Sunt arbeid med en ergonomisk hjemmearbeidsplass.
Forskningen viser at folk opplever betydelig mer fysisk ubehag nå som de jobber hjemmefra.
Særlig spiller mangelen på en ergonomisk arbeidsplass en viktig rolle i dette.
En ergonomisk utformet arbeidsplass stimulerer mennesker til naturlig å tilpasse seg en god arbeidsstilling og hjelper dem dermed til å arbeide sunt.
Tips for en sunn arbeidsplass hjemme.
- Ha støtte for kroppen din. Bruk hele setet på stolen, med ryggen avlastet av ryggstøtten. La underarmene støttes mens skuldrene er avslappet. Hvil underarmene på armlenet på stolen eller på skrivebordet mens skuldrene er avslappet.
- Arbeid i oppreist stilling. Plasser skjermen rett foran kroppen og plasser den øvre delen av skjermen i øyehøyde. Bruk en laptopholder og plasser papirdokumenter mellom tastaturet og skjermen.
- Prøv å unngå å strekke deg unødvendig. Plasser tastaturet og musen tett inntil kroppen, og plasser også telefonen innen rekkevidde.
- Unngå små repeterende bevegelser. Å skrive er sunnere enn bruk av mus, så bruk så mange hurtigtaster som mulig. Beveg musen fra hele armen i stedet for håndleddet. Bruk et separat tastatur og mus når du arbeider med den bærbare datamaskinen.
- Ta små pauser og beveg deg. Begrens antall timer med skjermarbeid og ta regelmessige (mikro) pauser. Det anbefales å endre holdning hvert 10. minutt og slappe av/strekke musklene. Veksle egelmessig mellom å stå og å sitte.
Denne studien ble publisert 24. april 2020 på Arbos nettsider online
